Hva
Hvor
Når

La Cenerentola

Billetter til La Cenerentola, 2017 Oslo

Historien om tjenestejenta som på magisk vis ble prinsesse, finnes i mange varianter. Når regissøren Stefan Herheim lager sin versjon av Gioachino Rossinis Askepott, våkner den gamle komponisten til liv og viser oss hvordan den egentlige magien ligger i den menneskelige stemmens skjønnhet. 

Det er klart for en forestilling like livlig og kraftfull som Rossinis udødelige musikk. 

Komponistens triumf

Operaens fulle tittel er La Cenerentola, ossia La bontà in trionfo (Askepott, eller godhetens triumf), og baserer seg på det kjente eventyret av Charles Perrault.  I Herheims produksjon er det ingen glassko eller gresskarvogn, men like fullt en lek med makt og lyst.

– Jeg har aldri stolt på denne gode jenta, sier regissøren, og presenterer oss for en villere og mer utspekulert Askepott. 

Den som triumferer til slutt, er likevel Rossini selv. Han går inn i rollen som Askepotts stefar, Don Magnifico. Ved å regissere spillet, og gjenopplive sin egen musikk, er det den døde komponisten som oppstår av asken.  

Suggererende skjønnhet

Gioachino Rossini var mannen bak og kongen av den italienske bel canto-tradisjonen på begynnelsen av 1800-tallet. Målet var å løfte frem den ultimate skjønnheten i den menneskelige stemmen. Middelet var halsbrekkende arier og imponerende koloraturer. Rossinis bel canto-operaer kulminerer i La Cenerentola, som han komponerte på bare 24 dager, for akkurat 200 år siden.

1817 var året etter den store suksessen Barberen i Sevilla, og den 25 år gamle komponisten var på toppen av sin karriere. Musikken hans fikk publikum til å gå av skaftet. Kvinnene dånte og måtte bæres ut av operahuset. Den steg og steg i styrke, skapte en suggererende effekt og ga Rossini kallenavnet «Monsieur Crescendo». Som et stort lokomotiv som setter i gang sitt store maskineri, eller som lyden av den industrielle revolusjonen som nærmet seg de europeiske byene, innledes La Cenerentola av musikk full av energi.  

Norsk stjerneregissør

Siden suksessen med Julius Cæsar på Youngstorget i 2005 har Stefan Herheims operaproduksjoner vakt oppsikt ved Den Norske Opera & Ballett. Hans versjoner av La bohème, Lulu, Tannhäuser og Salome vekket, engasjerte og underholdt publikum i et spill mellom referanser og refleksjon på den ene siden, og en lek med musikkens bevegelser på den andre. «Tidenes mest spektakulære operaoppsetning på norsk jord», skrev NRK om Tannhäuser, og det prestisjetunge magasinet Opernwelt har utnevnt ham til «årets operaregissør» hele tre ganger, i 2006, 2008 og 2010. Herheim har fått en betydelig posisjon i den internasjonale operaverdenen, med produksjoner ved festivalene i Bayreuth og Salzburg, ved Staatsoper Berlin, Komische Oper Berlin, La Monnaie i Brüssel, Nederlandse Opera, og operahusene i Stuttgart, Graz og Lyon.

Samproduksjon med Opéra de Lyon.

  • Premieresamtale
  • Gratis introduksjon en time før forestilling

Events on focus